Da jeg flyttet ut fra huset i 2004 sa jeg noe jeg trodde jeg kom til å holde litt lenger: JEG SKAL ALDRI KLIPPE MERE GRESS!

Det holdt i akkurat to år og åtte måneder. Nå må jeg nemlig klippe gresset på hytta. Området som må klippes på hytta er omtrent en tredel av hagen på Furuset, så det går vel helt greit. Og den første gangen slapp jeg til og med å gjøre det selv. AGs pappa kjørte opp gressklippertraktoren og feide over plenen for oss.

Det er ganske ulendt, så en sitte-på-klipper var ganske greit. Jeg rusla rundt og freste i stykker alt jeg så med en bensindrevet kantklipper. Skøy!

Neste hytte skal ligge på snaufjellet med bare lav og mose her og der.

Det var sånn passe høyt gress da vi kom opp denne helgen.


Ok, så hadde noen lagt seg ned i gresset. Det var ikke så ille som det først så ut som.


Første måtte traktoren av hengern. Det fikset man alene.


Her er pappa Romhus i gang med kleppinga. Etterpå sa han: Je har kløft!


Det gikk ikke akkurat i rakettfart, men jobben ble gjort.


Stilstudie av gressklippermannen.

Historikklenke

Kommentarer (0)

RSS for kommentarer

Navn

Hjemmeside

Tittel

Kommentar

mindre | større

Abonner på e-post (Kun registrerte brukere)

Jeg har lest og sagt meg enig i Regler og betingelser.

Legg inn kommentar